Mitt forhold til shetland sheepdog startet helt tilfeldig i 1988 da jeg var 20 år gammel. Min venn på den tiden tok meg med hjem for å hilse på sine foreldre for første gang. Hans mor oppdrettet shelties i et forholdsvis lite omfang, og jeg var faktisk mer forventningsfull i å møte hundene enn foreldrene.

Da jeg gikk inn gjennom inngangsdøren i hjemmet deres husker jeg godt skaren av hilsende sheltier som danset rundt meg. Som barn kunne vi aldri ha hund, da foreldrene mine jobbet full dag. Jeg hadde alltid desperat ønsket meg en hund. I det øyeblikket jeg møtte disse sheltiene for første gang og så deres skjønnhet, størrelse og eleganse, ble jeg helt oppslukt av dem og visste med en gang at jeg ville elske denne rasen for bestandig.

Ettersom tiden gikk, fulgte jeg min fremtidige svigermor overalt der noe foregikk med sheltiene. Skulle en tispe pares var jeg med, og jeg interesserte meg veldig for resultatet av valpekullet og fulgte godt med i deres utvikling. Hannhundeierne var aktive i utstillingsringen og oppmuntret meg til å gå på lokale treningskurs som ble holdt av Mid Western  Shetland Sheepdog Club og til å delta på noen Open shows. Ut i fra alt dette startet for meg en reise som ble en livsstil og begynnelsen på mange lange vennskap.

Da jeg ble gift i november 1988 og vårt første hjem ble innredet, kjøpte vi ved første anledning 2 sheltievalper fra min svigermor. Selv om disse i første rekke ble behandlet som familiehunder, var en av dem en datter av den tispen jeg hadde stilt ut tidligere. Hun utviklet seg til en suksessrik utstillingstispe, og vant mange BIR og ble også BIS-vinner. ”Tasha” fikk bare ett kull, og en av hennes døtre, Ch Micsyldon Summer Bramble, var en fantastisk tispe som lett oppnådde sin tittel og 2 gruppeplasseringer ut i fra kun et fåtall av utstillinger.

I 1996 opphørte mitt ekteskap, og forholdet til min svigermors sheltieaktiviteter opphørte.

I 1997 giftet jeg meg med Chris, og et nytt kompaniskap med sheltier startet, denne gangen under kennelnavnet Sandwick.

Jeg ønsket å gi noe tilbake til rasen, og tilbød meg derfor til å gjøre en jobb for Mid Western Shetland Sheepdog Club. Jeg ble etter dette sittende i Styret i klubben i 7 år, før jeg trakk meg tilbake og konsentrerte meg om familieplikter.

Vi har hatt mange lykkelige minner gjennom årene, selv om det har vært litt stille på sheltiefronten siden vi fikk vår siste champion. Vi har konsentrert oss om våre 3 barn, noe som har tatt all vår tid, men vi er veldig stolte av de hundene som har vært suksessrike for oss. Stoltheten må først og fremst gå til vår høyt elskede Ch Tegwel Wild Ways of Sandwick, som vel ikke trenger noen ytterligere presentasjon.

Siden 2001 har jeg jobbet tett med Ursula Langer med kennelnavnet Silver-Shadow shelties i Tyskland. Dette er for at vi skal få komme tilbake til våre egne linjer. Vi har stilt ut 3 av Ursulas hunder med fenomenal suksess, da alle har fått certifikat. I 2004 kom Blue Hopes and Dreams of Silver-Shadow tilbake for å bo hos oss for andre gang, og i løpet av kun 3 måneder, ble hun Topp Shelties 2004. Dette var en spesiell prestasjon for oss, da ”Hope” er linjeavlet på Boomerang og er veldig lik han.

Jeg har dømt rasen på Open shows-nivå i England siden 1993 og har vært så heldig å dømme på 4 raseklubbutstillinger inkludert the English Shetland Sheepdog Club.

Hvem vet hva fremtiden vil bringe, men for øyeblikket ønsker jeg lykke og suksess til alle som kjenner og elsker denne spesielle rasen. Jeg takker Norsk Shetland Sheepdog Klubb for deres hyggelige invitasjon om å komme og dømme Valpe- og Veteranshowet deres i august. Det er for meg en stor ære!

Mrs. Joanne Mayhew, Sandwick kennel, England.